Unnskyld!

Det er så mye man ønsker å være og gjøre og få til når man er mamma. For tross alt har man jo vært utrolig heldig og vunnet mammalotteriet da man ble tildelt verdens aller fineste baby- hele to ganger!! Klart man er stolt, klart man tar på seg oppgaven med glede, klart man har et mål og en mening med oppdragelsen, klart man vil det aller aller beste for disse små nå og i all evighet!!

Og snart blir det like klart at man ikke får til alt man vil!!

For man er jo bare et troll og ikke noe supermenneske. Så når hverdagen sliter på en er det lett å miste alt dette av syne, og kjøre seg fast og være litt mislykket, sur og trasig. Det er ikke slik det skal være, det var ikke dette jeg ville, det skulle ikke bli sånn!!!

Derfor vil jeg si til gulltrollene mine: Unnskyld!! Dere fortjener bedre enn en sur mamma som kjefter og maser og som ikke hører på alt dere har å fortelle, som ikke klarer å se dere og komme dere i møte og gjøre verden enklere og mer forståelig. Unnskyld at jeg har mine begrensninger, jeg kan prøve å bli bedre og klare mer i morgen enn jeg klarte i dag. Men dette er den mammaen dere fikk tildelt, slik er det bare!!

Og så får jeg lyst til å si: men unnskyld meg!! jeg er ikke utdannet i mammafaget, jeg er ingen profesjonnell med fagbrev, ei heller har jeg et team med manusforfattere i ryggen så jeg får sagt og gjort de rette tingene til rett tid!! Det kan se lett ut på tv, eller når man tar en situasjon ut av sammenhengen og analyserer den til døde. Også jeg kan si hva som er rett og galt da!! men midt i kaoset, søvnmangelen, hverdagsrutiner og ungemas mister jeg ofte oversikten- da gjør jeg ofte stikk i mot egne prinsipper og det jeg i mer gjennomtenkte situasjoner forstår er det riktige.

Men jeg lærer av egne og andres feil, jeg tar meg sammen og jeg begynner på nytt, om og om og om igjen!! Det er en lang læringsprosess og eksamen kommer ikke før småtrolla flytter ut og skal klare seg selv.

I mellomtiden er det vel ikke det beste for hverken trollmor, trollfar eller trollungene at jeg går rundt med dårlig samvittighet for alt jeg ikke fikk til. For dårlig samvittighet blir jeg sur av! Jeg vil heller være glad!

Glad for og glad i! Fornøyd med livet og optimistisk for fremtiden! Jeg vil smile og le litt, himle oppgitt over kaoset mens vi tar en pause for gi hverandre en klem og se en tegnefilm sammen!

Og uansett hvor kranglete og sur mamma er, så elsker jeg dere høyere enn himmelen. Hver dag. Alltid!! men unnskyld om det ikke alltid høres slik ut!